Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Hjortejakt har blitt en veldig givende hobby, som startet før fluefiskingen.  Men siden det er en begrenset sesong og prisen på løyver er useriøst høye har fiskingen rykket foran på prioriteringslisten.

Prisen på jakt og løyver er en annen diskusjon som jeg ikke tar i dette innlegget.  Jeg er nemelig litt oppgitt over hvordan tilgangen til jakt reduseres mer og mer for «den vanlige jegern i gata» på grunn av høye priser samtidig som fellingsgraden synker.  Men som sagt, en annen diskusjon 🙂

Via inngift slekt fant jeg frem til et søskenbarn av en svoger(!) som er grunneier i Kvinnherad, Norges hjorte mekka, og fikk ordnet meg noe jakt.  Så om du leser dette Stein Olav, takk for turen i marka di!

Blinket meg ut denne helga siden det var fullmåne den 19.sept og håpet på klarvær og måneskinns jakt.  Værmeldingen så bra ut med høytykk på inn over sør-norge.  Det ser lovende ut på veien innover og med ferja over fra Skånevik til Matre.  Men som vanlig snur det kjapt, fredag kveld på post får vi et kjapt glimt av fullmånen før skyene tetter igjen og skrur på vannet.

Og slik ble det. Fra passe yr til styrtregn hele helga gjorde det til en våt opplevelse.  Men det er ikke så farlig (bortsett fra måneskinnsjakta gikk i vasken da).  Med ei god vanntett jakke fra Stormberg og en Jerven fjellduk original så merkes regnet knapt.

Jeg skrev «vi» istad og med det mener jeg at Øystein, en hyggelig kar fra naboeiendommen var så gjestfri at han tok seg tid til vise meg rundt i valdet og var med og postet litt rundt forbi.  Hjortemiddag hjemme disket han også opp med på lørdag.  Takk for mat og hjelp Øystein! 🙂  Den svarte elghunden hans var også med, en ny form for jakt for meg.  Og det må jeg si ga mersmak.  Å følge med på hunden der den går på overvær og snuser seg frem og markerer med kroppspråk uten en lyd var fasinerende.  (Katrine, hundeplanen min fremskyndes herved ytterligere! bare så du er informert.)

Det ble ikke noe utbytte denne helga.  Slik er det med jakt.  Men med et par netter i telt og mye frisk luft så er det ikke noe å klage over.  Beina og lungekapasiteten fikk også kjørt seg litt i disse bratte liene, ikke at det gjorde noe…

(trykk på bildene for å få frem galleriet. Alle bilder i bloggen tar jeg med mobilkamera så kvaliteten varier)