Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , ,

Av familiære årsaker er vi på Utsira innimellom, ikke så ofte vi kunne tenkt oss men allikevel langt over gjennomsnitt for andre Haugesundere tror jeg.  På Utsira er det mye mer natur enn man skulle tro, det er ikke alltid at man skulle tro at man var på en holme til havs. Skog, vidder og «fjell». Og mye vær, selv om det var fint denne første helga i april.

For de av mine lesere som ikke vet hva eller hvor Utsira er så er det ei eksotisk øy midt i Nordsjøen, 17 km vest for Haugesund i Rogaland med 218 mennesker på 6,15 km2. Norges minste kommune, dit kommer man med båt fra Haugesund som tar ca. 70-75 minutt. (webkamera fra båten her.)

Fiske er jo en del av Utsira men fluefiske er nok ikke «weapon of choice» der. Det er et tjønn eller 2 der ute men har ikke hørt om fisk der.  Men sjø er det plenty av! Så jeg tok med meg en litt kraftig #8 stang med et «fast intermediate» snøre og noen store zonkere jeg hadde liggende fra min første periode som fluebinder.  Stygge som fy men effektive i sjøen.

Det eneste jeg fryktet var fortommen, hadde ikke med noe annet en 0,24 og det kan være litt spinkelt i sjøen. Fisken har en tendens til gå rett ned eller rett inn i tareskogen langs land og da er du stuck.  Så det gjelder å hale den inn før den rekker tareskogen, da nytter det ikke med en pingle fortom.

Jeg var et stykke ut i gapet på Nordrevågen og det tok ikke mange kast før det var stram line, det var ikke noe småfisk heller. Å fiske lyr med flue er ganske morsomt, den tar veldig hardt og figther godt men det varer bare noen få sekunder før den gir seg.  Ikke som ørret eller laks som er spreke som fy.  Fisken som tok nå fikk jeg ikke sett for den bare dro på nedover og før jeg fikk balansen på det sleipe fjellet å løsnet bremsen så dro den fortommen rett av. Som fryktet.

Det ble med den, var bare noen små napp uten stram line etterpå.  Vanskelig å kaste i vinden var det også. Men fikk nå kjent på draget i stanga om ikke noe annet 🙂

Klikk på bildene for galleri, stor versjon.