Stikkord

, , , , , , , ,

Årets tur til Femundsmarka ble i praksis planlagt før jeg var ferdig med fjorårets tur.  Iallfall besluttningen om å dra tilbake.  Bjarne fra «Bjarnes Turblogg» var tidlig på hugget med dato og sin plan, da var det enkelt å hive seg på.  Etterhvert så viser det seg at det er et helt «fanta-følge» fra Haugesunds området som skal avgårde.  Vi hadde til og med et planleggingsmøte i forkant hjemme hos Bjarne der kart, reiseruter og utstyr ble diskutert over kaffe, fyrstekake og rullekake.  Den 20. juni var datoen for avreise. Bjarne, Frank, Johnny, meg selv, Issac (og hans 3 brødre) og en slektning av Bjarne fra Hedmarken, Øystein. Folksomt for en som trives alene på tur. Vi reiste alle på egenhånd over fjellet siden ingen hadde samme tidsplan for turen. Det varierte fra 6 til 12 dagers tur.  De andre kom seg avgårde tidlig morgen mens jeg somlet bort noen timer på jobb før jeg kom meg avgårde i 11-12 tiden.  Lovlig sent siden det er 80 mil å kjøre.

Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg absolutt skal oppi der på tur.  Det er mange andre plasser som er mye nærmere, hvorfor alene osv.. Ikke lett å si, men etter en tur i marka får man det som kalles «femund feber».  Man bare må tilbake!

Litt info om marka, sakset fra bla. Ut.no og Grenselandet.no;

Femundsmarka

Femundsmarka ligger på begge sider av den mektige innsjøen Femunden. Innsjøen er på 201 kvadratkilometer og er Norges tredje største. Den strekker seg seks mil nordover fra Femundsenden i Hedmark til Nordvika i Sør-Trøndelag. Midt utpå er det nesten som å befinne seg på havet bare 662 meter høyere. Dette innlandshavet har gitt navn til de store skogs- og viddeområdene rundt sjøen og inn til svenskegrensa.  Røros ligger kun en 8-10 mil fra inngangen til marka.

VILLMARKSELDORADO

Femundsmarka har tiltrukket seg jegere og fiskere, fotturister og kanopadlere i generasjoner. Selv i våre dager med T-merkede ruter og komfortable hytter står det fremdeles en eim av villmark av navnet. Det lukter bålrøyk og tyri av Femundsmarka, og det går ennå an å møte de store rovdyrene inne mellom de seintvokste, krokete furutrærne.  Både bjørn, ulv og jerv er tilstede her. Bjørn og ulv ble observert ikke mer enn få uker før jeg var her i Juni.  Kongeørn og jaktfalk hekker årlig, og og flere par fiskeørn forekommer. Andre fugler er storlom og smålom. Vanligst blant endene er kvinand og krikkand. I skogen finnes gammelskogsarter som storfugl, lavskrike og lappmeis.

En liten flokk med moskus holder til i nordre Femundsmarka rundt Mugga og Skedbrofjellet.  Den sørlige delen av Femundsmarka i Hedmark fylke inngår i Elgå reinbeitedistrikt. Det er helårs beitemark for rein som tilhører samene i Svahken Sijte. Den nordlige delen av Femundsmarka i Sør-Trøndelag inngår i Femund reinbeitedistrikt som er vinterbeitemark for Saanti Sijtes og Gåebrien Sijtes reinsdyr.

Mange forbinder Femundsmarka med ensomme eventyrere som søker utfordringer i villmarka. Riktignok tilbys det her spenning og utfordring for den som gir seg ut på en lengre tur, men Femundsmarka lokker også skoleklasser og barnefamilier som vil leve et villmarksliv. Mange tar båten til Røa, rett inn i eventyrlandet. Knudrete trær, rennende vann og kampesteiner i alle størrelser gir fantastisk villmarks følelse for alle generasjoner.

Innmarsj

Sen som jeg var så hadde gutta flere timers forsprang på meg.  Båttaxien hadde fått et tips om jeg skulle komme dinglende så han spratt ut av huset når jeg ankom Jonasvollen rundt kl. 23 på kvelden.  Så da var det rett i båten med kurs for Storvika, korteste vei opp til Røvollsfjellet.  Takk for god service en sen lørdags kveld!  Solnedgangen var et fantastisk skue på vei over Femunden.

IMG_0804

Første camp var planlagt ved Røvoltjønnan, ca. 2 km marsj fra Storvika. Etter litt pusting og pesing i slak motbakke fant jeg resten av gutta godt etablert.  Føltes ut som noen har gjemt stein i sekken. Det var bare få teltet opp i en fart og rigge stanga for å sjekke kveldsbettet.

Jeg trives godt i eget selskap på slike turer, men det er jammen trivelig å sitte i villmarka med andre likesinnede å nyte stillheten, solnedgangen og en liten Utsira akevitt. Enkelte jobbet fælt med å drikke sekken lettere.

Oppsynsmannen, Grislehåen og Krokåthåen

Det ble lite fisk å få i Røvoltjønnan selv om det vaket bra i perioder.  Jeg har som vanlig kun fluestang som våpen men de andre er mer allsidige og fisker med både flue og sluk, ikke at det hjalp noe særlig.

Når man er slik avskåret fra det vanlige liv har dagene en tendens til gli over i hverandre, iallefall for meg. Det kan være vanskelig å huske rekkefølgen på hvilken dag man gjorde hva. Om det er søndag eller mandag betyr ikke så mye, de enkle tingene er i fokus. Mat, vann, fisk, ny teltplass, fluevalg er ting man tenker på.

Oppsynsmannen jeg skrev om i fjor kom joggende i år også mens vi var ved

I år, som ifjor kom den løpende oppsynsmannen innom for å hilse på.  Og sjekke om papirene var i orden selvsagt.

I år, som ifjor kom den løpende oppsynsmannen innom for å hilse på. Og sjekke om papirene var i orden selvsagt.

Røvolstjønnan.  En uhyggelig sprek fyr men trivelig for det. Tenk å løpe fra topp til topp i marka der hele sommeren.  Husket meg igjen gjorde han også.  Kanskje treffes vi neste år også?

Turen videre gikk over til Øvre Roasten via Abbortjønnan og Skogtjønnan, samme område jeg gikk i fjor.  Her er det gode stier å følge, T merkede stier er det også.  Nede ved Roasten møtte vi Issac og brødrene som hadde gått opp her dagen før, her disket de opp med skikkelig kaffe og en snei tørket reinkjøtt.  En villmarks klassiker.  De hadde også hatt tregt fiske. Det var fortsatt kaldt så fiske hadde ikke helt tatt av.

Vi fortsatte opp i Grislehåen, som jeg også var innom i fjor, for en natt der.  Her er det veldig idyllisk, en fantastisk flott plass å campe. Leirbål ble fyrt, kokekaffe i bålkjelen og diverse brune styrkedrikker ble ivrig fortært nok engang.

Fisket holdt seg fortsatt labert. Hverken flue eller sluk fristet fisken, Johnny var den eneste med pen fisk i bagasjen så langt. 7 hg ørret i Røvoltjønnan.

Dagen deretter brøt de andre leir mens jeg lot campen stå. De hadde peilig lengre opp i Grøtådalen mens jeg hadde Krokåthåen som mål.  Og det er kun en halv times marsj fra campen så da kan jeg «pendle».  Jeg fulgte dem opp et stykke til mitt mål og tok farvel med dem ved innoset til Krokåthåen. Takk for turen så langt, veldig trivelig turfølge! Vi møtes igjen!

Her løsnet fiske for min del.  Det blåste tildels kraftig utover dagen så kasting med klasse #4 stanga mi var utfordrende men det gikk på et vis. Små oker og oliven fargede rufsefluer og Staffan Lindstrøms «Rena flua» var medisinen. Fikk mye fisk her i Krokåthåen, men i år som i fjor så ble det ingen store bamser.  Det gjør ikke så mye når 5 hg her figther like mye som 1 kg hjemme.  Med drømmen er der, neste år kanskje? Det er tatt ørret på over 4 kg med tørrflue her…

Etter et par fine dager i Krokåthåen og Grislehåen tok jeg en kjapp beslutning om å dra hjem.  Det er veldig godt å dra ut i marka på denne måten, være alene med naturen, teltet, sekken og fiskestanga.  Kjenne på det å være alene, tømme hodet for mye og mangt.  Da blir det også ekstra godt å komme tilbake til de hjemme.

Utmarsjen tok jeg i et strekk som ble tilsammen ca. 2 mil og det kjentes godt i kroppen. Tilbake til Jonasvollen tok Fæmund II fra Røa, ca. 1 1/2 time med ferske vafler og kaffe. En fantastisk avslutting på en flott tur!

Det ble et langt innlegg, fyldig innledning og tynn avslutting.  Men sjekk heller bildene fra dette fantastiske området.  Her skal jeg garantert tilbake, forhåpentligvis får jeg med meg mine 3 kjære hjemme også om litt når William(2,5 år) får et år og to til på baken.

Når jeg kom hjem så var Vilde såå klar for telttur at teltet måtte rett opp igjen så hun og Markus (søskenbarn) kunne sove ute noen dager de også.  Slikt liker vi!!

God sommer og god tur til alle!

(klikk på et bilde så kommer de opp i stort format, noe bladet kvalitet da alle er tatt med iPhone 5)